Jeg elsker tog.

Tog går på skinner.

Det er hyggelig med Tog.

Jeg hater tog.

Tog går på skinner,

og kan derfor ikke kjøre utenom disse.

Jeg liker å spare penger, innimellom, og

jeg liker å komme dit jeg har lyst.

Skissen på toppen viser en utfordring i strekningen som har vært oppe i media den siste uken. Og, ja, siden jeg bor i Asker og jobber i Oslo så blir jeg engasjert. Ikke så veldig, men nok til å skrive om det.

1. Toget skal gå fra Asker stasjon til Oslo

2. Jeg må komme meg til Asker stasjon (ikke noe problem, men det må jeg).

3. Når jeg kommer til Oslo må jeg bytte til T-bane (ikke noe problem, men det må jeg).

4. Toget og T-banen går når De har bestemt, og ikke jeg

5. Reverser det hele, og jeg er hjemme (Vet ikke når sønn, men da skal vi få det fint igjen, Kalvik)

1. Bil til Oslo fra garasjen min (står utenfor siden jeg ikke får plass inni = Bod)

2. Jeg kommer på jobb (det tar tid, men jeg hører på lydbok)

3. Jeg reiser hjem når jeg vil (eller andre steder, som det passer meg)

Nå har det gått litt over en uke. Flasker med solkrem ligger i Middelhavet. Jeg er i Norge. Jeg har hatt det fantastisk, og har vært helt sløv. Nå vet jeg hvor jeg har vært, og Lilleput og min kone Maria har ordnet med det hele ved hjelp av en god venn som heter Wenche som bestilte reisen. Nå vet jeg at det høyeste fjellet, som man kan beskue fra sjøen litt utenfor Stoupa, der jeg bodde, heter: Profeten Elias sitt fjell, 2400 moh. Havet, en halvtimes båttur utenfor er 3000 meter dyp. Kalamata var den første byen som grekerne frigjorde fra Tyrkerne. Området er kjent for sine fantastiske Oliven (italienerne kjøper olivenolje fra dette området og blander det med sin egen for å få bedre kvalitet). Her er det skorpioner, Aloe planter som kan brukes rett på huden uten veien om dyr markedsføring og plastemballasje, bananer, sitrus, busser som kommer når de vil og råkjørere. Det selges nips i bøtter og spann. Vannet er deilig og varmt, havet krystallklart og muskler og ledd fungerer som de skal.