Før du klikker på denne må du stille deg følgende spørsmål:
Er jeg ut eller inn?
Og hvor ble det av stillheten...
Kid Sister ft. Kanye West - "Pro Nails" from Ruben Fleischer on Vimeo.
Kid Sister ft. Kanye West - "Pro Nails" from Ruben Fleischer on Vimeo.
(alt var bedre før)
Hvordan forholder du deg til en Hang up?
Kort: Vi har en leverandør som skulle ha noe ferdig til oss i dag ved 10-tiden. Da vi ikke så snurten av greiene etter 12, ringte vi for å høre hvor det ble av (det hører med til historien at en medarbeider og en veldig stor maskin sto og ventet på greiene). Vi klaget ikke, men spurte hvor det hele ble av. Da ble leverandøren sur og la på røret.
Hva gjør man i en slik situasjon?
A. Bestemmer seg for å aldri bruke leverandøren igjen fordi denne er frekk?
B. Forventer at leverandøren ringer tilbake og ber om forlatelse?
C. Teller til 1001, 1002, 1003 og ringer opp leverandøren igjen?
D. Din egen fantasi
Vi valgte C, og ringte leverandøren opp for å få klarhet i det hele på en hyggelig måte. Leverandøren sa at han var nødt til å ta en annen telefon og at det var årsaken til at røret ble lagt på (vi vet at man bør prioritere den kunden man snakker med eller om nødvendig si: Jeg er nødt til å ta en annen telefon, kan jeg ringe deg opp igjen?). Vi vet at røret ble slengt på. Når tror du at vi kan ha det? Det er sendt til dere for to timer siden med budbil og jeg har ikke peiling. 1001, 1002, 1003. Kjære venn, fra nå av ringer du når det er klart, så kommer vi opp og henter det.
Hvorfor har verden blitt slik?
Hadde leverandøren stått opp med den gale foten?
Hadde leverandøren mistet moren sin?
Hadde leverandøren kranglet med kona, barna, medarbeiderne, noen andre eller bikkja?
Jeg tror verden er i ferd med å gå av hengslene.
Jeg tror mennesker føler at de kontinuerlig går rundt med små
brannslukkingsapparater og slukker branner.
Jeg tror at mennesker lever i en skvis.
Jeg tror at tusenvis, for ikke snakke om millioner av mennesker er på feil plass i livet sitt.
Jeg tror at vår leverandør ikke vet hva drømmen i livet sitt er.
Kanskje han vet det, og vet at han er på feil sted.
Kjære leverandør og alle andre med hang up. Vi er ikke sinte på dere!
Vi er glade i dere og vil dere vel, skjønn det. Vi vil at dere skal lykkes
med alt dere setter dere fore.
Uansett: Det er viktigere enn noen gang å finne drømmen i sitt liv. Og det er viktigere enn noen gang at du teller til 1003, skriver raseriet ditt ned på et brev som du aldri sender, ser deg i speilet og smiler og går ut til den første du møter og gir denne noen oppmuntrende ord.
Hvorfor?
Verden har feber både her og der, og det hjelper ikke med parasett og plaster. Folk flest trenger hyggelige og oppmuntrende mennesker rundt seg.
Jeg vet hva jeg skal gjøre i morgen!
Jeg skal smile, pigge opp noen og være glad!
Det finnes milliarder av mennesker på jorden, men det visste du. Og du vet også at det er marginer som avgjør seier fra nederlag. De fleste mennesker ønsker seg et bedre liv - vi i "vest", kanskje mest inne i oss, og de andre ønsker seg nåla i veggen eller en Mercedes. Thomas Alva Edison skal populært ha svart følgende på spørsmålet: Hvordan føles det å ha mislykkes så mange ganger? Jeg har ikke misslykkes, jeg vet 1029 måter en glødelampe ikke virker på? Du kan nå selvfølgelig si at han egentlig testet 4999 ganger eller 9999 ganger før han fikk det til (ingen vet egentlig). Poenget er innstillingen. I Norge er det ikke lov å misslykkes. Men du må misslykkes for å vinne. Må man? Ja, det andre kaller vi for LOTTO. Man kan bli avhengig av både spill og drømmer. Man kan ruinere både seg selv, familien, bedriften, landet eller verden for den sakens skyld hvis man er ivrig nok, og glemmer andre.
Takk for at du var der da alt var svart, er en fin setning.
Blir man rik av slike setninger, ja, inne i seg, og man har sikkert råd til nåla i veggen.
Spørsmålet er: Må du ha Mercedes?
I dag heier jeg på Marit Bjørgen!
Hvorfor akkurat henne?
Fordi
jeg har lyst, og fordi jeg skylder henne en takk. Hun har gledet meg og
mange andre nordmenn veldig mange ganger og fordi når hun ikke lykkes,
så rives hun ned. Nå skal Marit opp!
Heia Marit!
Vi har en liten greie i ovnen, og om en liten stund får du noe å glede deg over. Tenkte kanskje du ville være en av de første som fikk vite det!
Disse ordene kom fra Kåre, mannen som eier og driver Bergsjøstølen. Da han overtok hotellet for noen år siden besluttet han å fjerne det store lunsjbordet fra sitt tilbud. Årsaken var at han mente det var dumt at gjestene "måtte" inn for å spise midt på dagen når de heller burde være ute. Vi tapte noen trofaste gjester på det, men nå har vi fått nye, og det beste er at vi nå har fullt belegg, fortalte han meg.
"Tradisjoner" kan ofte kreve unødvendig mye ressurser og føre til dårlige resultater. Kanskje dette er dagen hvor du kan gi dine tradisjoner egne navn, klippe dem opp og prioritere dem. Og kanskje vil du klare å fjerne dem som spiser opp både tid og krefter.
Har du lagt merke til hva ordet suksess gjør med deg? Et enkelt lite
ord med ikke mindre enn 4 esser. Jeg vet hva ordet gjør med meg! Det
får meg til å liksom ikke strekke til. Men også til å tenke på noe
eller noen som har klart å få til noe som man kan mis(unne) dem for.
Spør du meg om jeg ønsker suksess, ville jeg svare omtrent slik: jeg
vet ikke. Jeg vil lykkes med det jeg gjør, men ikke for enhver pris.
Jeg vil bety noe for andre og meg selv, men jeg vil ikke at suksess
skal gå til "hodet" på meg. Har du suksess arthur? Ja, det har jeg!
Spørsmålet er bare hva hver enkelt legger i ordet suksess. Hvorfor
skrev jeg: Hva betyr suksess for meg og ikke deg i toppen? Fordi jeg
vil at du skal ha suksess for deg uavhengig av hva alle andre måtte
mene, og jeg skynder meg å legge til: Du er en suksess! Hvorfor? Fordi
du lever og kan bety noe for andre!
Legg gjerne inn en kommentar!
Watching my kids, or more correct, listening to them every day, I would have billions of reasons to say: They have the right to say something "bad" to each other. WhyBecause, they hurt each other (each others feelings), they hit each other, they are making noise and are disturbing the other person while she or he would like some peace and quiet. I'll excuse them, probably telling them to behave well and tell them to be nice to each other, and I will tell my self: They are only kids.
But in a split of a second, I look at myself. I do think back, no more than 30 minutes and I remember that I also said something. I said something negative that I should not have done to anyone. What gives me the right to behave like that. What gives us, the adults to say or do anything to another person that would make the other human beeing feel less important or less worthy than me. What gives me the right to raise my voice and say: YOU ARE WRONG, he or she is "stupid", she or he is "anything?"
I do, not always, of course tell my self that the kids will grow up one day and behave.
I
do, of course, not always, tell my self to behave, but I do complain
about something and someone (out there). I tell myself that I have a
perfectly good reason to complain. But I do understand that I actually
do not have the right to tell anybody that they have wrong because I do
not like what they say or the way they behave. When I think about it:
It is easy to tell anybody a lie, a lie that would make them feel great
(and not hurt them). Is it right, of anybody, to tell anyone a lie,
just because it would make them feel great and that they would tell
them selves the story and then feel great?
I do love words. And I do love them alot when they can be turned into something different. To make my view of the universe clear: I do not believe in the Big Bang as little as I do belive my childrens rooms would be tidy if I throw a bomb into them.
Anyway
If you spell Evolution the other way round you'll get this: no it u lovE
I do belive that we: The people, know alot and I do believe that we'll find out great things in the future, call it Evolution, but where did LOVE come from?
you read it here, arthur taubo march 14 2008
Jeg er klar over at du er litt sliten etter alt strevet du hadde i forbindelse med julen. Jeg er imponert over hvordan du år etter år greier å gjøre så mange mennesker glade over hele verden. Du fortjener selvfølgelig en pust i bakken før du setter deg i sleden igjen, men jeg lurer på om du kan høre på noen ønsker fra meg. Bare hvis det passer altså?!
Jeg ønsker meg snille barn til jul i år også,
men du kan droppe fyrstikkene.
Jeg ønsker meg hoppski, hoppstøvler, hoppdress og hjelm (jeg kan få låne noen briller, hvis jeg må ha det)
Jeg ønsker meg også færre debatter, mindre kritikk og lite rabalder
og at jeg blir snill.
Er det en bitte liten mulighet for at jeg kan få det, tror du?
Ønsker deg med dette god Påskeferie på Nordpolen i Drøbak eller i Finland
(er faktisk ikke sikker på hvor du bor). Nå kjenner jeg at jeg blir nervøs.
Har
du internett? Og bruker du Google? Og er du interessert i hva jeg
egentlig ønsker meg? Finner du ønskene mine på nettet?, eller blir jeg
liksom bare helt borte? Hvis jeg skriver flere ønsker -finner du meg
da? Og hvordan kan du vite at jeg blir snill i år slik at jeg kan få...?
Kjære Julenissen
Dear Santa
Do you read Me?
eM dear uoy oD? ( leser du baklengs. Do you read backwards in norwegian?)
Kjære Julenissen
Jeg elsker deg, I love you, je t'aime, ti Amo
Kan du alle språk?
Vet du egentlig alt?
Hvis du syntes jeg ønsket meg for mye, kan du godt stryke alt bortsett fra at jeg ønsker meg å bli snill (får jeg mer da?).
You can not sit around a bunch of grumpy 'old' wo(men) if you want
to change the world. You should of course serve them some coffee, be
nice to them, say thanks for now, and then move on to flipping the
world up side down in front of their eyes!
And Yes, there are alot of young grumpy people too.
I løpet av de siste årene har jeg hørt mye rart om polakker. Det er liksom lov å si alt mulig stygt om dem. Er det noe som er dårlig utført: polakk. Er det noe snusk: polakk. Er det noe håndtverk av tvilsom karakter: polakk. Er det noe negativt: polakk.
Fra og med i dag oppfordrer jeg deg til å legge dine eventuelle "nedlatende tanker" om polakker til side (jeg har ingen nedlatende tanker om polakker! Jo, det har du sikkert).
Hvorfor?
Jeg har i dag med SJOKK OG VANTRO (ord noen og enhver omgir seg med for tiden) opplevd noe jeg aldri hadde trodd.
Til din orientering:
billet't m1 (fra fr dim.-form, besl med lat. bulla, se *bulle
kort skriftlig meddelelse, især som svar på en annonse b- merketlle)
1. adgangstegn til NORGES VIKTIGSTE MONUMENT: HOLMENKOLLEN, kino,
teater, buss, tog, trikk o l
2. kjøpe b-er til en teaterforestilling / løse b-er hos konduktøren / mangle b-)
I dag, 9. mars 2008 var det flere polakker i KOLLEN enn "etniske nordmenn"!
I dag, 9. mars 2008 hadde vi som er født med ski på beina løftet dem opp i "Stress lessen".
I
dag, 9. mars 2008 har jeg møtt nordmenn i bøtter og spann som har
klaget på prisen og blitt "snurt" fordi deres bitte lille medlemskap i Skiforenningen (som på sin side gjør en fenomenal jobb) ikke gir dem rett til å sitte gratis ved siden av Kong Harald V.
I dag, 9. mars 2008 har jeg møtt blide polakker i tusenvis som skulle ha de beste billettene for alle penga. Sa jeg Adam Małysz.
Ja, akkurat nå, og i hele dag. Du skulle sett de tindrende polske
øynene som lyste opp da jeg uttalte navnet Maovisj (riktig etter å ha
truffet en annen polakk en dag jeg luftet bikkja). De ble glade.
Gladere enn før. De var til og med glade selv om Malysz hadde hoppet
dårlig i første omgang, og selv om de betalte full pris for "bare" å se
andre omgang.
Kjære polakker!
Det kan godt tenkes at noen av dere har svin på skogen (i Norge),
og
det er selvfølgelig ikke så bra, men i dag vil jeg takke dere for at
dere gadd å ta en lurvete T-bane opp til vårt nasjonalmonument #1. I
dag vil jeg takke dere for at dere fortsatt smiler (fortsett med det,
og ikke tap den viktige egenskapen av syne når dere finner olje i
bakgården).
Kjære alle sammen (for det er det sjefen sier i sin nyttårstale).
Hvor var vi?
Vi liker ikke hopping!
Vi blir ikke lenger glade når to nordmenn
kommer på pallen (og det vet vi heller ikke før vi enten ser det på TV
da eller når vi ser på nyhetene om kvelden).
Vi har viktigere ting å gjøre!
Det skjønner jeg. Hopping, ei heller sport er så veldig viktig, men det er litt viktig å slutte å syte og klage på alt mulig.
Vi liker ikke å gå ut hvis en eller annen på TV har sagt at det enten
kan blåse litt
regne litt
eller sne litt ( i tåka).
arthur taubo blir glad. Jeg blir veldig glad når Tom Hilde fra min egen skiklubb Asker blir nummer 2 og jeg får kjøre i samme bil som faren hans hjem, og når Bjørn Einar Romøren fra nabobygda blir nummer 3. Jeg blir veldig glad når folk som fikser både bad og snart alt annet her i landet også gidder å ta med familien sin i Holmenkollen på en dag som Meteorologiske institutt (DNMI) og NRK har dømt nord og ne. Jeg blir veldig glad når polakker takker for hjelpen og servicen når de kjøper de beste billettene. Jeg blir veldig glad når Oslo Kommune (de som eier anlegget) oppfører seg ordentlig. Jeg blir veldig glad når jeg ser at dugnadsånden virker slik den skal. Jeg blir egentlig veldig glad når noen er glade.
Jeg blir litt trist når Rødt, hvitt og blått drukner i Rødt og hvitt,
og jeg blir veldig trist når vi nordmenn ikke jubler for alle som hopper. Som f.eks da Morgenstern hoppet. Vi var tause. Vi ga ikke honør til sesongens suverent beste hopper. Jeg sier ikke mer, snart, men jeg sier at domenet www.holmenkollen.no er parkert hos Norid (Norges internett registrerings organ) og eies av: Fliser & Briller DA på Grønlands torg i Oslo.
Det er godt at noen er våkne her i landet!
Er arthur sur?
arthur er ikke sur! Han er matt, men ikke over
personen på bildet øverst. Han gadd til og med å stille seg opp med
banneret for meg selvom han holdt på å blåse bort på grunn av både vind
og sprit. Sa du sprit, ja, jeg sa sprit (akkurat som da Bjørn Virkola
hoppet).
Kjære polakk! Tusen Takk!
PS! Jeg fikk vite av arrangøren at de fleste som fikk VIP-billett ikke kom i år (bortsett fra ham ingen syntes det var gøy å hoppe etter). Jeg fant også ut at Sponsing og firmabilletter er noe "dritt" siden de som får de billettene ikke gidder å være i kollen, og blokkerer for "vanlige folk". Sa du dritt? Ja, og det mener jeg. DS!
I løpet av den siste tiden har jeg tenkt på følgende:
Tenk om alle mennesker virkeliggjorde drømmene sine.
Ville det da ha vært noen som serverte deg mat på en cafe?
Ville det da ha vært nok mennesker til å frakte varene fra a -å?
Ville det vært noen som vasket toalettet på Esso?
Ville det ha vært noen som hentet søppelet en gang i uken?
Ville det da ha vært markedsføringsfolk, PR agenter, Politikere eller
for
å si det rett ut: Ville det ha vært noen i det heletatt som gjorde noe
for andre, eller ville alle holdt på med sin (sære drøm).
Jeg kjenner at jeg blir nervøs. Jeg merker at jeg egentlig liker at noen forteller meg hva som er på menyen når jeg er ute å spiser, en skjelden gang. Jeg liker at de som jobber på REMA i Gamle Drammensvei i Asker er der og er hyggelige mot meg. De gjør en forskjell. De har virkelig fortjent ros. De vil meg vel, og det merker jeg. Kanskje ikke drømmen deres er å være der, men det virker slik. Jeg føler meg viktig. For noen år siden måtte en av de minste i familien på det stedet du vet. Stedet som plutselig virker veldig langt unna når man "plutselig må" og det kun er sekunder om å gjøre før det hele har blitt krise. Vi fikk låne dette stedet av REMA. Da vi var ferdige og entret butikken igjen sto det på døren: Smil - husk at du er på scenen!
Denne butikken fortjener ros. De fortjener alle de kundene de kan få. De er vennlige, de smiler og de er på scenen og ønsker meg en god kveld i det jeg forlater kassen. Jeg håper REMA sentralt forstår hvor viktige disse menneskene er (en liten oppfordring til de høye herrer i systemet er å gi dem som virkelig står på - bedre vilkår. De er med på å putte penger inn på kontoen deres!)
Jeg kjenner også noen andre mennesker. Det er faktisk to fantastiske jenter som hjelper bedrifter, og særlig "kjeder" med å få frem det beste hos sine medarbeidere. Det disse jentene har skjønt er at REMA medarbeiderne betyr en forskjell. De har skjønt at vennlighet og kundeservice ikke er preik, men en instilling og noe konkret hver og en av oss bør tenke på. Bedriften deres er nystartet, men disse to jentene har lang erfaring og vet hva som skal til for å få til en forandring i akkurat din butikk. Driver du en kjede og har 3, 4, 5 eller flere butikker bør du ringe dem. Bedriften heter noe så unnorskt som: Salgssuksessen, for det er akkurat det det er: salgssuksess! Tenk deg (et lite regnestykke) hvis hver og en medarbeider i en klesforretning klarte å få kundene til å føle seg vel (sett og tatt på alvor) og la igjen 1000 kr ekstra hver dag. For meg blir det (sett at forretningen hadde 5 medarbeidere) 5000 kr ekstra hver dag. Det igjen blir igjen 30 000 kroner i uken. Og la oss for enkelhetsskyld si at dette skjer hver uke i 45 uker. Enkel matematikk sier meg da at dette øker omsetningen i din forretning med, hold deg fast: 1 350 000 kroner i året. Bli inspirert! En million trehundrede og femti tusen ganger 5 butikker = 6, 5 millioner (og litt til) i økt omsetning. Mitt forslag er følgende: Ring: Anne Karine Stenshorne på telefon 90 76 93 26 eller Aida Bauge på telefon 928 30 726. Hva disse jentene kan gjøre for din organisasjon er kanskje forskjellen på SMALHANS og SUKSESS. Hils gjerne fra meg.
(Hva er det for en setning?)
Men vær for all del hyggelig og snill.
Livet er kort, og som noen en gang har sagt det: Vi må leve mens vi lever for vi er døde så altfor lenge. Det jeg sikter til er følgende: Finn noen som kan inspirere deg. Grav etter noen som kan vise deg en fremtid som ikke er mørk. Kast ikke bort tiden på de negative menneskene før beholderen din er full av glede (nesten sant - du kan faktisk begynne med en gang). Når den er det - bygg opp hver eneste person du ser med tro og håp. Folk er "egentlig" bra. De har bare hatt altfor mange sure folk rundt seg. Så skru av TV'n og ring en som har det værre enn deg - en som aldri ringer deg, for å si det på den måten!
Da jeg sto opp i dag tidlig følte jeg at det ikke var lenge siden jeg la meg.
Kanskje ikke så rart da drømmeland varte omtrent 4 timer.
Jeg sovnet med en lydbok i øret, og sto opp med den samme stemmen +
stemmen fra en fornuftig kone som lurte på om jeg var våken.
Jeg var ikke våken, men ble det raskt. Litt stolthet har man jo fortsatt.
Har du lagt merke til hvor mange det er som prøver å selge deg suksess?
Det har jeg.
Jeg har lagt veldig godt merke til dem. De vokser på trær, hva nå enn det betyr.
Jeg vet det er veldig smart å sove nok fordi jeg da vil få mer overskudd.
Mitt problem er at jeg har for mye overskudd. Jeg prøver iherdig å bruke det opp,
men det blir bare mer hele tiden.
Ja, jeg passer på helsa.
Suksess?
For meg er suksess noe jeg lever i. Jeg har mer eller mindre av det, men aldri
det motsatte N E D E R L A G , hvem tror han at han er?
SUPERMANN !
Suksess er kamp og motstand. Suksess er krig døgnet rundt. Krig mot alle tanker
som drar en ned. Krig mot alle negative ord.
Selvinnsikt?
Suksess er et valg.
Suksess er ikke LOTTO, spør Ole Einar Bjørndalen!
Er man garantert Suksess?
Man er ikke garantert noe som helst bortsett fra døden.
Men den orker vi ikke tenke på (akkurat nå).
Det er alltid en "hang up"?!
Ingenting er "gratis"?!
Det er en "hake" ved alt?!
Hva er det "egentlig" de mener?
Hva snakker de om når jeg ikke er til stede? Disse andre,
hvem nå det måtte være.
Det har tatt meg 40 år å forstå rekkevidden av å være raus
(Er arthur egentlig raus?).
Det har tatt meg 40 år å komme til den perioden som noen
(vet ikke hvem de er) kaller for 40 års krisa.
Når sant skal sies så har jeg ca. 38 år igjen å leve basert på
Statistisk Sentralbyrå sin statistikk.
Er det bra eller dårlig?
Er det derfor jeg føler meg så pigg?, eller er det noe annet?
Er jeg bekymret?
eller
har jeg blitt vågal?
Og hva har tallet 40 med slaver, tjenere, sjefer eller butlere å gjøre?
Svar: Ingenting
og
alt.
Jeg er ingen slave (ikke du heller).
Jeg er en tjener (er du?)
Jeg er en sjef (for meg selv og har ansvar for andre).
Det jeg vet, derimot er at jeg er 40 år, har levd litt
og har blitt Butler.
En stolt Butler med mye dyrekjøpt erfaring.
Jeg er opptatt av å åpne dører for alle som kommer i min vei.
Jeg skal rulle ut røde løpere.
Bruke hvite hansker når jeg serverer te eller kaffe.
Jeg sier at middagen er servert.
Jeg legger tilrette for mennesker.
Jeg tenker på at jeg skal spørre om folk er glade, og
hva drømmen deres er.
Kaster jeg bort mye tid på unødvendig dill?
Noe, kanskje.
I bergersen as er arthur taubo alles Butler. Jeg er stolt av det.
Jeg digger det rått faktisk.