Teltet


















Dette bildet er tatt i etttermiddag i Örebro i Sverige. Det første nye Utikuligt teltet for glada barn har "landet". En ny drøm har blitt virkelighet: Fra idé til skisser til skisser til skisser til slit til produsenter og tilbake og tilbake og til skisser og..., så nå kan "dagispersonalet" sette opp følgende lapp på døren:

Kjære Foreldre
Vi er ute med barna,
og kommer aldri inn igjen!

Hilsen Dagispersonalet

Si hei til Anders Ohlsson, kjøp både en og to bøker, og ta et telt under armen i samme slengen.




Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Millioner av trær kan ikke ta feil

Jeg digger alle mennesker som virkelig klarer å finne på nye smarte ting. Green Print hører med til dem. De har skjønt at det nesten alltid printes ut et ark for mye når man f.eks skriver ut noe fra en webside.

Du skjønner hva jeg mener når jeg sier: Og på det siste arket stod det copyright - bare.
Tre



Løp og Print dersom du kjører på Windows (stakkars-heldiggris)

(FAQ: Do you have a Mac version?
Unfortunately, we don't currently have a Mac version of GreenPrint. We are working very hard to make one available in 2008. However, our environmental font, EverGreen, is Mac compatible and can reduce paper use by 15-20%.)




Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Raskere tilbake

Som du sikkert vet, så elsker vi i bergersen å se at mennesker blomstrer. Vi tror at alle mennesker er verdifulle, har egen-verdi, på tross av og ikke på grunn av. Du husker sikkert også at vi har snakket om drøm en del ganger, og kommer til å gjøre det til vi stuper. Det du ikke vet derimot, er at vi har møtt noen mennsker som virkelig hjelper vanlige folk, som deg og meg, men som av en eller annen grunn:

Ikke har jobb fordi de kanskje har erfart "slemme" ledere og griske investorer med vanskelige verdier

Ikke har kunnet arbeide den siste tiden fordi, ryggen var av dårlig kvalitet eller har andre ting å slite med fordi noen som enten ikke visste bedre eller var kyniske introduserte rusmidler og annet herk.

Ikke vet hva de skal gjøre med resten av sitt liv, eller kanskje vet det, men ikke hvordan.

De som hjelper "disse" har vi møtt. De, hjelper store systemer som "NAV" eller alle i Norge om du vil, med å få folk tilbake i arbeidslivet. Det er ikke sikkert du har møtt Dem før, men det har vi, som sagt. Og jobber du f.eks på et NAV kontor i Oslo eller Akershus så burde du ta kontakt med DEM fordi de er fulle av løsninger og er flinke til å få folk tilbake til arbeidslivet. Hvem er de? Bedrifts Akademiet, så klart. Jeg har navn på noen du kan snakke med der, men da må du kontakte meg: arthur.taubo (krøllalfa)bergersen.no, først.

Raskere tilbake? Ja, det er et program NAV jobber med. Der et utvidet tilbud om spesialistbehandling til sykmeldte eller personer som står i fare for å bli sykmeldt. Dermed kan man få behandling raskere, og eventuelt tettere oppfølging og hjelp til å kartlegge mulighetene sine i arbeidslivet. (tekstsen i kursiv er stjålet fra NAV sine hjemmesider). Hvis du vil hurtig tilbake, få selvtillit, jobbe med det du kanskje helst skulle ønske deg, ja da må du snakke med: Bedrifts Akademiet, skrive en e-post til: arthur.taubo (krøllalfa)bergersen.no, så skal jeg videreformidle det hele til dem som forstår hva alt dette handler om.




Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Hva tror vi egentlig om folk?

Det begynner å bli mange år siden jeg syntes "verden" var snill. Det er faktisk så lenge siden at jeg ikke kan huske det, og jeg husker veldig langt tilbake. Men hva kommer det av?

Hvorfor er ikke verden snill?

Jeg tror den ikke er snill fordi vi har klart å bruke mesteparten av vår våkne tilstand på å snakke om det som er galt. Det går faktisk ikke en eneste dag uten at jeg har hørt, sett eller sagt noe av negativ art. Ordet K R I T I K K (E R) får ikke akkurat hjertet til å banke av kjærlighet. Jeg blir ikke glad av å høre på det eller den. Når de KRITISKE ordene surrer rundt i mitt eget hodet og også kanskje slipper ut av min munn, blir jeg skuffet over meg selv. Jeg blir sur.

Jeg ser meg i speilet og sier: arthur - du snakker vennlig til folk du. Du er en type som oppmuntrer dem.
Stemmen i hodet sier: ikke alltid, hvem tror du at du er?

Jeg ser meg i speilet inne i mitt eget hode og sier til stemmen: Hold kjeft, jeg jobber med saken.

Hva tror vi egentlig om folk?
Hva sier vi egentlig om andre?
Hva sier vi egentlig om leverandørene våre?
Hva sier vi egentlig om kundene våre?

Hva sier vi " Egent LIG"?




Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share
Dag Taubo, Styreformann i Bergersen as sin tale ved bisettelsen av setterifaktor Gunnar Halvorsen 29. februar 2008

gunnarHalvorsen.jpgFørste gang jeg som læregutt i 1961 så hvordan vår nye setterifaktor Gunnar Halvorsen kunne flytte en ½ kolumne, glatt sats, av løse typer, dvs en utbundet satsside med kolumnesnor  bokstavelig talt i klypa fra ett skiff til et annet, ble jeg virkelig imponert!

Hvem kunne skjære Elrod- blindmateriell som han?

Hvem kunne ta settehaken og trylle frem en overskrift på Ludlow
maskinen på en to tre?

Hvem kunne vel rengjøre, få av blyslagget, rense opp Ludlowanlegget
så grundig?

Hvem kunne takle svenske etiketter med faresymboler for Jotun AS
slik som han?

Halvor, som vi populært kalte Gunnar, var en fredens mann- nøyaktig
og til å stole på.

Han og jeg fikk utforme trykksakene til Kong Olavs begravelse sammen.

Han la siste hånd på verket i forbindelse med trykksaken om
nedrustningsforhandlingene i Paris der bl.a. Gro Harlem Brundtland og
Ronald Reagan møttes til forhandlinger med Østblokken.

Gunnar Halvorsen visste hva kvalitet og tidsfrister var for noe. Han behøvde ikke å få en ny oppgave med teskjeer, men forsto kvikt hva saken handlet om og kom raskt opp med en løsning.

Gunnar fikk virke hele sitt voksne liv  som setterifaktor og betrodd medarbeider i Bergersen, den gang i Pløens gate 4, Oslo. Han var nesten aldri syk, og hadde et behagelig humør som virket smittende på oss andre.

Gunnar tok overgangen fra boktrykk til offset trykk med godt humør. Han lærte seg mørkeromsfotografering og kom stolt ut av slusen til mørkerommet med et opptak som var fremkalt og klar for pasteup. Han ble god i fremkalling av offsetplater, og kunne raskt skylle ut og tørke en ny plate mens offsetmaskinen sto og  ventet. Han var i sannhet en handlingens mann som visste at nyhetene hastet for våre kunder. Firma Bergersen AS har mistet en avholdt kollega og mangeårig medarbeider over 30 år ble den tiden Gunnar fikk virke i vårt firma og Gullklokken han fikk ved 25 års jubileet vet jeg han satte pris på. På  vegne av oss alle i Bergersen as vil jeg takke for at vi fikk være med på dette minnesamværet for Gunnar Halvorsen. Han var en kjernekar! Og vil bli husket lenge!

Vi lyser fred over hans minne!

Dag Taubo

Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Så får du istappen midt i ansiktet

Istapper_2















Det er ikke alltid like lett å vite hvor man skal feste blikket. Men en ting har jeg alltid lurt på. Hva skal man gjøre dersom det plutselig kom noe ned fra taket? Skal man slenge seg? Skal man gå ett skritt til siden? Skal man løpe? Skal man stå stille? Og hva gjør man hvis ingen har satt opp et skilt eller man ikke gidder å se opp? Hva gjør en blind person eller et barn som ikke kan lese?

Hva gjør man dersom det plutselig kommer et stenras mot bilen i en 60 sone? Skal man kjøre "veldig" fort? Skal man svinge hit eller dit? Skal man hoppe ut av bilen? Stoppe? Lukke øynene eller rett og slett rygge inn i bilen bak?




Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Jeg orker ikke ordet drøm, jeg vil ha LIV

Det fine med ordet LIV er at det blir til VIL baklengs. Men arthur, det er ikke korrekt Nårsk. Sikkert ikke hvis du tenker på ordet HVIL. Det er sikkert mulig å skrive ordet HVIL som VIL om du vill, snart. Alt er nesten lov. Det finnes selvfølgelig politi som kan ta deg for det, folk som hevder at ting skal være slik de var før. Dem som har glemt at det som var før hadde noe før det. Ok, la oss se på ordet VIL:

ville vil, ville, villet (norr vilja) i bet. 1 selvstendig verb, i bet. 2--5 hjelpeverb
ønske, ha lyst til; kreve (med underforstått inf) verken kunne eller v- / jeg både vil og ikke vil / han vet ikke hva han vil / folket vil frihet / en kan det en vil / hun vil at du skal komme / at noen kan v- seg så vondt! / hva vil du her? / v- noen til livs / v- av gårde, hjem, forbi, fram i verden / adj i pf pt: en v-t fornærmelse tilsiktet.

Men hva mente du med setningen: jeg orker ikke ordet drøm, jeg vil ha LIV?
Jeg mente: Hva er det egentlig du Vil? Hva er din drøm, for å snu på flisa.




Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Hvorfor får jeg den minste brusen?

I dag hadde jeg gleden av å snakke 4 timer med Ørnulf Taubo, bergersens kommunikasjons arkitekt. Målet med samtalen var å finne ut hvordan vi best kan hjelpe deg som kunde med å virkeliggjøre din drøm. I løpet av samtalen kom Ørnulf med følgende setning: Som dere vet så er det veldig mange spisesteder her på Mallorca, noe man benytter seg av. Hva kommer det av at man får den "aller minste flasken" med brus når man bestiller noe å drikke? Alle som var med i samtalen fikk plutselig det litt gjerrige uttrykket i ansiktet. Vi kjente oss igjen: Varm dag, veldig tørst, liten drikke og full pris. Tankene mine skle plutselig over på en reklametekst jeg hørte her om dagen: Hos oss er det GRATIS å være kunde.

Da samtalen var slutt, var vi utkjørt. Jeg er sikker på at det var verdt det, for er du tørst skal vi servere deg en stor brus eller vann på flaske hvis du heller vil ha det! Hvilken flaske serverer din bedrift?

Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share
flightlight3.jpgDette er ikke slalombriller, men møkkaverbriller laget for folk som av en eller annen grunn har en tendens til å ende opp i mye vær. FlightLight™, som brillene heter, er utviklet av BORN OUTSIDE®, og selges komplett med to par briller, fudderal og pusseskinn. Den ene brillen er for flatt lys. Den andre for mer "normale" forhold. FlightLight™ passer like bra til lands som til vanns. Bruker du hjelm uansett hvor du går, må du ikke finne på å kjøpe disse. Bestill dem (bare)  her eller ring 928 99 444. FlightLigt™ koster Kr. 1125,- inkludert frakt hjem til deg. Godtar vi pruting? Ja, vi godtar litt pruting, men ikke si det til noen.


Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Hva selger dere ? vs Hva vil du ha?

Hvis jeg spør deg: Hva selger en baker? er jeg nesten sikker på at du kjenner lukten av ferske bakevarer før du lister opp en rekke fristelser basert på mel.

Hvis jeg spør deg: Hva selger en elektriker? tror jeg du ser for deg en person med kassebil, blå arbeidsuniform og hvite ledninger, og kanskje en rask type som lurer på hvorfor snekkeren har satt på panelet. Det aner meg at du kjenner følelsen av din første karamell. Jeg tror ikke du tenker på brann. Ikke før jeg forteller deg at du, hvis du har anskaffet en flatskjerm, burde tenke på å kjøpe galvanisk skille før huset brenner opp (et problem vi ikke hadde før, men har fått nå).

Hvis jeg spør deg: Hva selger en advokat? er jeg ganske sikker på at du tenker på penger, naboen, firmaet du er uenig med eller en person som har mye høyere timelønn enn de fleste. Det er mulig du tenker på Staff, mullah Krekar og en Brynjar.

Hvis du spør meg: Hva selger du? er jeg overbevist om at jeg svarer: Hva er din drøm? og når jeg har sagt det er jeg nesten helt sikker på at du tenker: Fortell meg hva du gjør. Si noe konkret. Jeg orker ikke tenke på drøm nå. Jeg vil bare ha et svar (av en eller annen grunn før jeg stikker). Drømmer er for stort. Jeg er jordnær.

Hvis jeg spør deg: Hva er din drøm?, så lurer jeg på om du lever i den nå. Hvis ikke, så spør jeg deg igjen: Hva er din drøm? Hvorfor? Fordi jeg ikke syntes du skal tilbringe en eneste dag til i ditt liv uten å vite hva drømmen din er. Er det viktig? Ja, det er utrolig viktig! Hvorfor? Fordi det forandrer alt du vil foreta deg i tiden fremover. Hvordan? Hva er din drøm?

Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Hva har websidene gjort for deg i det siste?

Høsten 1997 hadde Jon Sæverud Haddal og undertegnede gleden av å holde et foredrag om Internett og dets muligheter. Foredraget fant sted på SAS Raddison ved Holbergs plass og var i regi av den gang så pulserende klubben Viking Business Club. Mot slutten av foredraget oppfordret vi alle som satt i salen til å legge visittkortet sitt i bøtten som ble sendt rundt. Gjorde de det ville de bli med i trekningen om å få nye internettsider. Det var bare en liten hake. Visittkortet måtte inneholde en e-post adresse. Når jeg tenker tilbake var det ikke mange kort i bøtten da vi var ferdige. Det fortalte oss da at disse "sjefene" ikke hang særlig godt med i svingene. Det fortalte oss også at forestillingsevnen til de enkelte ikke var særlig stor.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har ofte møtt en del selvhøytydelige mennesker, som tro det eller ei er fornøyde med status quo. Jeg regner med at du ikke hører med til dem. Jeg er overbevist om at du har evnen til å tenke annerledes. Når man snakker med den gruppen som i 1997 ikke hadde websider, så har de nå hatt websider i en del år. De er fortsatt fornøyde, men klager over spam og virus. At sidene aldri blir oppdatert, bortsett fra noen skippertak i ny og ne, syntes ikke å bekymre dem noe særlig. I bunn og grunn er internett "noe herk". Spør du dem om hva RSS er, så vet de det ikke, men det vet du.

Noen enkle tanker. Google er kommet for å bli (en stund). De som er interessert er interessert. Når man "leter" ønsker man å finne det man leter etter. Det finnes ufattelig mange "haier" i markedet. De skaper en redsel i deg. Tenk hva som kan skje hvis man for eksempel ikke  finner din bedrift i Gule sider (et eksempel). Det finnes også en del søkemotoroptimaliserende bedrifter der ute som skaper frykt og "rapper" pengene dine. Det snakkes om viktigheten av søkeord i bøtter og spann. Mitt råd er: Slapp av, ikke bli redd. Frykt heller at du kaster bort livet ditt uten å ha funnet ut hva din drøm er. Har du en drøm, og snakker du om den fordi du elsker den, ja da kan du være sikker på ordet om deg vil spre seg. Kanskje ikke til alle, men til dem som er interessert. Og som du vet så er det dem du egentlig vil ha  som kunder.

Sørsmål 1.
Hva er din drøm?

Sørsmål 2.
Hva har websidene gjort for deg i det siste?


Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Hva er en asymmetrisk rådgiver?

Fredag 15. februar 2008 fikk jeg dette spørsmålet fra en svensk jente ved navn Gilla. Jeg fikk ikke anledning til å besvare det der og da, men her er svaret:

En asymmetrisk rådgiver ER(=) arthur taubo. Årsaken til at jeg kun kan svare slik, er at det kun ER meg, som er asymmetrisk rådgiver, en tittel skapt av og for meg.

Gilla kunne selvfølgelig ha stilt spørsmålet slik:
Hva gjør en asymmetrisk rådgiver?
(det er en vesentlig forskjell mellom ER og gjør!).

Svaret mitt ville da, som i dag ha vært:
En asymmetrisk rådgiver hjelper privatpersoner og bedrifter til å virkeliggjøre drømmer.For å få dette til benytter jeg vår metode: bergersens asymmetriske metode®, som begynner med drømmen og slutter med virkeligheten.

Ønsker man ytteligere utdyping av dette, som for eksempel:
Hvordan går man frem?
eller
Hva blir resultatet ?(noe konkret).

Da ville jeg ha svart:
Hva er din drøm?

Årsak: Uten en drøm er alle rå d yre

Et annet og ikke uvesentlig perspektiv er at en asymmetrisk rådgiver ser på og utfordrer bedrifter på "utenkelige" situasjoner. Det er nå slik en gang at jeg ikke stoler på infrasrtukturen vi alle er avhengige av. Jeg stoler faktisk ikke på at disse ordene er sikre selvom det er back up i bøtter og spann. En asymmetrisk rådgiver bygger båt høyt oppe i fjellet selvom andre mener det er tullete. Er en asymmetrisk rådgiver paranoid? Nei, men en asymmetrisk rådgiver tenker på ting når andre sover.

Kjære Gilla - gillar du svaret? Gilla er forsåvidt ikke et "vanlig" svensk navn. Det skal du være "glad" for! Og vidt meg bekjent så er kallenavn utrolig viktig i Sverige, Gunilla.




Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Nå, med en gang!

portrett.jpg














I løpet av den siste måneden har jeg gått forbi dette skiltet to ganger. Men i dag snudde jeg, gikk tilbake og knipset dette bildet med telefonen. Jeg ble nødt til det av en enkel årsak, setningen: Kom inn og bestill time nå!

I en verden hvor alt skal skje med en gang, og hvor ord og bilder på internett og SMS flyr i luften kontinuerlig er det rart at man skal: Gå inn i en butikk og avtale et nytt tidspunkt med fotografen for så å komme igjen enda en gang for å ta et bilde. Jeg er sikker på at bildet blir ok, men det er så "tidkrevende" å gå inn for så å kanskje få bildet med seg på en CD. Og hva er egentlig forskjellen på Internett og web?

Jeg tror vi har blitt rastløse, i det minste jeg. Jeg vil, når jeg har bestemt meg: Ha det med en gang. Jeg merker det er et enormt spenn mellom ordene: Portretter til bruk på internett eller web? .........Kom inn og bestill time nå! Jeg tror ikke jeg kommer til å gå inn der for å bestille en time nå, men jeg tror jeg skal "Droppe innom" for å si: Jeg kan lage et skilt til dere hvor det står: Er du misfornøyd med bildet firmaet ditt har lagt ut på websidene deres? Tar du turen innom nå så tar vi det beste bildet av deg som du har sett... og det beste, vi oppdaterer websidene dine med det samme!




Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Hair Talk - extend your hair

Hairtalk.jpgDet finnes snart ingen grenser for hva du kan gjøre med håret ditt. Tar du en prat med Jeanine (krøllalfa)hairtalk.no, i HairTalk™ er jeg overbevist om at hun vil boble over av engasjement når hun snakker om hårforlengelse. Det hun kan trylle frem på mindre enn 30 minutter er imponerende. Driver du en frisørsalong kan et besøk hos HairTalk™ gi deg et nytt perspektiv på hvordan du driver i dag. Hils gjerne fra oss!









Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Barneidrett er for voksne

Har du noen gang vært involvert i en eller annen form for barneidrett, så vet du sikkert at mye av tiden går med til dugnad. Når statsministeren, og andre høytravende personer holder en tale, pleier de å takke alle dem som uke etter uke og år etter år steker vafler og leverer ut telefonkataloger i pøsende regn for innsatsen. Andre igjen, klager over at dugnadsånden er borte. Jeg er overbevist om at dugnadsånden ikke er borte, men ikke fullt så sikker på om at løsningen med at alle barn er vinnere er like heldig. Slapp av. Jeg mener ikke at ikke alle barn er unike og fantastiske individer, men jeg lurer på om vi voksne har forstått at barna vet hvem som vant.

En far fortalte meg her for leden at sønnen hans nå ville ha en utvidet premiehylle. Plastpokalene var nå blitt så mange at det rett og slett ikke var plass på den gamle.

Kanskje har du også opplevd følgende situasjon: Laget ditt barne spiller på ligger under. Det er to minutter igjen av kampen. Hva skal laglederen gjøre? Toppe laget eller la de "dårlige" få spille slik at laget taper. Jeg vet at svaret burde være: La alle få spille, det er bare lek og at resultatet ikke er viktig. Jeg har ikke tenkt til å skrive at resten av dagen ble helt helt håpløs fordi laget tapte, og at alle barna mente at de ville ha vunnet hvis den og den var ute på banen. Jeg har heller ikke tenkt til å si at foreldrene som ser på barneidrett ikke jubler når laget deres scorer eller vinner. Det jeg har tenkt til å si er at voksne, les gjerne foreldre, elsker at laget barna deres spiller på vinner og at de samme foreldrene sier at det bare er lek. Og jeg fortsetter. Barna tar tapet godt, men de voksne tar det dårlig. Det er utrolig hva som skjer med oss mennesker når fløyten blåser igang en kamp. Og det er utrolig hva som skjer med voksne når små "soldater" kjemper med en uregjerlig ball på en bane. Det er bare lek, for barna. De har forstått at det går ann å tape, bli nummer to, tre, 40 eller sist. Alle får premie uansett. Jeg er ikke så bekymret for barna. Jeg er bare litt bekymret for de voksne. Vi driver barneidrett på et høyt nivå. Vi trener oss ihjel og selger lopper til vi stuper.

Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Jeg hører med til de 0,60% rikeste i verden

Ja, jeg er ufattelig rik slik jeg ser det. Det gjelder bare å løfte blikket litt.
Finn ut hvor på rankingen du kommer: Hvor rik er egentlig JEG


Rikest_6
Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Jeg vil bli rik og er skomaker

Skomaker












Mange av de menneskene jeg snakker med ønsker "mer penger". Jeg trekker i hvert fall den slutningen på grunnlag av ordene de kommer med. Penger er ikke negativt, ei heller rikdom.
Penger er topp, eller gull verdt om du vil.

En liten historie.

Skomakeren
Det var en gang en skomaker som holdt til i et slitt gammelt lokale. Her hadde han jobbet helt siden han gikk i læra. Da mesteren en dag døde, bestemte han seg for å videreføre virksomheten siden det alltid var noe å gjøre. Kundene var fornøyde, men det gikk stadig lengre tid mellom hver gang de kom innom. Et kvalitetstegn, tenkte han med seg selv. At han gjorde en solid jobb, var han sikker på.

En kveld da skomakeren flikket på ett par sko, begynte han å drømme om å bli rik. Og snart klarte han ikke tenke på annet. Det begynte nå å bli så viktig for ham at han rent glemte å gjøre det han skulle.
Kundene begynte å klage, og skomakeren falt i dype tanker. Han løftet ikke engang blikket da dørklokken ringte.

"Hei", sa en stemme. Skomakeren stirret på halvsålene.

"Hei" gjentok hun. "Er ikke du den glade skomaker, som jeg har hørt så mye om?"

"Jeg vet ikke", svarte skomakeren.

"Tenker du på noe leit?", spurte kvinnen.

"Jeg står her og strever dag ut og dag inn, men jeg drømmer
om å bli rik", svarte han.

"Er det en måte å bli rik som skomaker på?" fortsatte hun.

"Jeg kan bli rik hvis jeg slutter med det", svarte han.

"Slutter med hva?", lurte hun på.

"Slutter å tenke på å bli en rik skomaker", fortsatte han.

"Hva er viktigst for deg? Å bli rik eller å gjøre noe du liker?", spurte hun.

"Å gjøre noe jeg liker!", svarte skomakeren.

"Hva ville du valgt hvis alt var mulig", lurte hun på.

"Da ville jeg ha stått på en scene og sunget arier for fulle hus", svarte han.

"Er det noe til hinder for det?" fortsatte hun.

"Mine tanker", svarte skomakeren.

"Hva skal til for at du en dag står på en slik scene?" sa kvinnen.

"Jeg må ta sangtimer!", sa skomakeren og tittet opp,
men det var ingen i rommet.

© arthur taubo 2008

Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Liv og ledelse

Presset og kompleksiteten vi møter i vårt personlige liv, i familien og på jobben har endret seg dramatisk de senere år. Vi trenger å møte
dette på en måte som monner. Dagens utfordring kan ikke uten videre
møtes med gårsdagens respons. Om vi ikke er trygge i oss selv, bevisst
våre verdier og i stand til å gjøre valg, vil omstendighetene lett
forvirre oss. Om du selv ikke vet hva du vil i livet, kan du være
sikker på at andre "vet" hva som er best for deg. Det er ikke å leve.

bernt.jpgDet er å bli levd. For meg har det blitt en livsoppgave å inspirere folk til å finne sin indre stemme, sitt talent og drømmen som får
hjertet til å banke. Besøk Bernt Torgussen
Hver og en har en indre kreativ ressurs som gjør oss i stand til å
overvinne nær sagt ethvert problem, om vi våger å slippe den løs.
Bernt og undertegnede har jobbet sammen på mange prosjekt, og utfyller hverandre godt.


Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Kan du fortelle meg veien til legevakten?

Kjære leser. Jeg som du har sikkert hatt gleden av å besøke legevakten på ett eller annet tidspunkt i løpet av karrieren. Mitt første møte husker jeg godt. Jeg gikk i førsteklasse på barneskolen og skulle hjelpe mine foreldre med å skjære brød til matpakken. Vi hadde brødskjærer - resten kan du tenke deg selv. I voksne år har jeg vært titt og ofte innom med både det ene og det andre akutte problemet.

Nå har jeg hørt at legevakten i Oslo skal legges ned og at den flunkende nye legevakten på Sykehuset Asker og Bærum Helseforetak (SAB HF) eller Bærum sykehus som alle kaller det allikevel (fordi det er veldig presist) kanskje burde flyttes til Drammen. Jeg har ikke tenkt til å være negativ, men anbefaler dere som styrer dette og hint om å legge ned alle sykehusene med en gang. Alt var faktisk bedre før, lenge før disse institusjonene kom. Da ordnet vi opp selv både her og der. Smeden dro ut tenner når det ble for ille, og tømmermannen saget av den delen av legemet som ikke kunne brukes. Munn til munn metoden og stabilt sideleie er godt å kunne når du uansett "ikke" kan stole på om noen kommer når du ringer 113. Kommer det en bil i full fart med sirener er det sikkert en ambulanse, men ikke like sikkert om de vet hvor de skal kjøre deg. Uansett, Luftambulansen er gode å ha (inntil videre).
Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Hva er egentlig en skole?

At barn og unge i Norge har rett- og plikt til å gå på skolen er noe vi alle vet. Men at en skole kan være slik som Ringstabekk ungdomsskole i Bærum er jeg ikke sikker på at alle har fått med seg.

ARKITEKTUR - Skoene ned fra sofaen, sier rektor Elin Bonde til to gutter som ikke har fått på seg tøflene.
De ligger strake på oransje divaner innenfor majestetiske glassdører på Ringstabekk ungdomsskole i Bærum. En strykekvartett øver innenfor det store vinduet til lydstudioet. Rektoren plukker opp noe bøss fra skifergulvet. Guttene korrigerer vennlig posituren, men reiser seg ikke for rektor.

- Seriøst? Det er vel slik man gjorde i den ærbødige gamle skolen, sier den ene.

- Se deg rundt: Her er alt av glass. Rektor er alltid til stede. Hadde vi reist oss hver gang hun kom hadde vi brukt mer tid på å reise oss og mindre på å lese.
©DANIEL GUSS BUTENSCHØN & ANDERS KEMP
Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share

Bedre enn Gratis

eller, Better than Free!
Kevin Kelly har 8 punkter om hva som det er verdt å ta seg betalt for!

© Kevin Kelly, les alt

Immediacy -- Sooner or later you can find a free copy of whatever you want, but getting a copy delivered to your inbox the moment it is released -- or even better, produced -- by its creators is a generative asset. Many people go to movie theaters to see films on the opening night, where they will pay a hefty price to see a film that later will be available for free, or almost free, via rental or download. Hardcover books command a premium for their immediacy, disguised as a harder cover. First in line often commands an extra price for the same good. As a sellable quality, immediacy has many levels, including access to beta versions. Fans are brought into the generative process itself. Beta versions are often de-valued because they are incomplete, but they also possess generative qualities that can be sold. Immediacy is a relative term, which is why it is generative. It has to fit with the product and the audience. A blog has a different sense of time than a movie, or a car. But immediacy can be found in any media.

Personalization -- A generic version of a concert recording may be free, but if you want a copy that has been tweaked to sound perfect in your particular living room -- as if it were preformed in your room -- you may be willing to pay a lot. The free copy of a book can be custom edited by the publishers to reflect your own previous reading background. A free movie you buy may be cut to reflect the rating you desire (no violence, dirty language okay). Aspirin is free, but aspirin tailored to your DNA is very expensive. As many have noted, personalization requires an ongoing conversation between the creator and consumer, artist and fan, producer and user. It is deeply generative because it is iterative and time consuming. You can't copy the personalization that a relationship represents. Marketers call that "stickiness" because it means both sides of the relationship are stuck (invested) in this generative asset, and will be reluctant to switch and start over.

Interpretation -- As the old joke goes: software, free. The manual, $10,000. But it's no joke. A couple of high profile companies, like Red Hat, Apache, and others make their living doing exactly that. They provide paid support for free software. The copy of code, being mere bits, is free -- and becomes valuable to you only through the support and guidance. I suspect a lot of genetic information will go this route. Right now getting your copy of your DNA is very expensive, but soon it won't be. In fact, soon pharmaceutical companies will PAY you to get your genes sequence. So the copy of your sequence will be free, but the interpretation of what it means, what you can do about it, and how to use it -- the manual for your genes so to speak -- will be expensive.

Authenticity -- You might be able to grab a key software application for free, but even if you don't need a manual, you might like to be sure it is bug free, reliable, and warranted. You'll pay for authenticity. There are nearly an infinite number of variations of the Grateful Dead jams around; buying an authentic version from the band itself will ensure you get the one you wanted. Or that it was indeed actually performed by the Dead. Artists have dealt with this problem for a long time. Graphic reproductions such as photographs and lithographs often come with the artist's stamp of authenticity -- a signature -- to raise the price of the copy. Digital watermarks and other signature technology will not work as copy-protection schemes (copies are super-conducting liquids, remember?) but they can serve up the generative quality of authenticity for those who care.

Accessibility -- Ownership often sucks. You have to keep your things tidy, up-to-date, and in the case of digital material, backed up. And in this mobile world, you have to carry it along with you. Many people, me included, will be happy to have others tend our "possessions" by subscribing to them. We'll pay Acme Digital Warehouse to serve us any musical tune in the world, when and where we want it, as well as any movie, photo (ours or other photographers). Ditto for books and blogs. Acme backs everything up, pays the creators, and delivers us our desires. We can sip it from our phones, PDAs, laptops, big screens from where-ever. The fact that most of this material will be available free, if we want to tend it, back it up, keep adding to it, and organize it, will be less and less appealing as time goes on.

Embodiment -- At its core the digital copy is without a body. You can take a free copy of a work and throw it on a screen. But perhaps you'd like to see it in hi-res on a huge screen? Maybe in 3D? PDFs are fine, but sometimes it is delicious to have the same words printed on bright white cottony paper, bound in leather. Feels so good. What about dwelling in your favorite (free) game with 35 others in the same room? There is no end to greater embodiment. Sure, the hi-res of today -- which may draw ticket holders to a big theater -- may migrate to your home theater tomorrow, but there will always be new insanely great display technology that consumers won't have. Laser projection, holographic display, the holodeck itself! And nothing gets embodied as much as music in a live performance, with real bodies. The music is free; the bodily performance expensive. This formula is quickly becoming a common one for not only musicians, but even authors. The book is free; the bodily talk is expensive.

Patronage -- It is my belief that audiences WANT to pay creators. Fans like to reward artists, musicians, authors and the like with the tokens of their appreciation, because it allows them to connect. But they will only pay if it is very easy to do, a reasonable amount, and they feel certain the money will directly benefit the creators. Radiohead's recent high-profile experiment in letting fans pay them whatever they wished for a free copy is an excellent illustration of the power of patronage. The elusive, intangible connection that flows between appreciative fans and the artist is worth something. In Radiohead's case it was about $5 per download. There are many other examples of the audience paying simply because it feels good.

Findability -- Where as the previous generative qualities reside within creative digital works, findability is an asset that occurs at a higher level in the aggregate of many works. A zero price does not help direct attention to a work, and in fact may sometimes hinder it. But no matter what its price, a work has no value unless it is seen; unfound masterpieces are worthless. When there are millions of books, millions of songs, millions of films, millions of applications, millions of everything requesting our attention -- and most of it free -- being found is valuable.

The giant aggregators such as Amazon and Netflix make their living in part by helping the audience find works they love. They bring out the good news of the "long tail" phenomenon, which we all know, connects niche audiences with niche productions. But sadly, the long tail is only good news for the giant aggregators, and larger mid-level aggregators such as publishers, studios, and labels. The "long tail" is only lukewarm news to creators themselves. But since findability can really only happen at the systems level, creators need aggregators. This is why publishers, studios, and labels (PSL)will never disappear. They are not needed for distribution of the copies (the internet machine does that). Rather the PSL are needed for the distribution of the users' attention back to the works. From an ocean of possibilities the PSL find, nurture and refine the work of creators that they believe fans will connect with. Other intermediates such as critics and reviewers also channel attention. Fans rely on this multi-level apparatus of findability to discover the works of worth out of the zillions produced. There is money to be made (indirectly for the creatives) by finding talent. For many years the paper publication TV Guide made more money than all of the 3 major TV networks it "guided" combined. The magazine guided and pointed viewers to the good stuff on the tube that week. Stuff, it is worth noting, that was free to the viewers. There is little doubt that besides the mega-aggregators, in the world of the free many PDLs will make money selling findability -- in addition to the other generative qualities.

© Kevin Kelly, les alt

Legg gjerne inn en kommentar!

Bookmark and Share